2019 | Slik påvirker de nye reglene forbrukslån
Betjeningsevne: Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.
Gjeldsgrad: Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.
Avdragsbetaling: Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter (som f.eks. kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.
Fleksibilitet: Forskriften gir bankene fleksibilitet til å gi en viss andel lån som ikke oppfyller kravene i forskriften. Fleksibilitetskvoten er 5 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.
Refinansiering: Forskriften er ikke til hinder for at eksisterende gjeld refinansieres, så lenge ikke lånebeløpet eller kundens totale kostnader over lånets løpetid øker.
Kredittkort med lav kredittramme: Innvilgelse av kredittkort med kredittramme under 25 000 kroner er unntatt fra deler av kravene i forskriften, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før.
- Forskriften fastsetter krav til bankenes utlånspraksis for forbrukslån, og gjelder også kredittkort.
- Forskriften bygger i stor grad på kravene i boliglånsforskriften. Den stiller krav til kundens betjeningsevne og maksimal gjeld i forhold til inntekt.
- Sammenlignet med forslaget som var på høring, innebærer forskriften noe mer fleksibilitet. Bankene kan gi en viss andel lån som bryter med kravene i forskriften. Fleksibilitetskvoten er fem prosent av innvilgede lån hvert kvartal.
- Forskriften er midlertidig, og skal gjelde til og med 31. desember 2020.
- Forslagene som var på høring om kredittvurdering, lengste løpetid og endring av kundens kredittramme er ikke videreført i forskriften etter det NRK kjenner til.
