Min personlige historie om gjeld – Hanne
I denne artikkelen kan du lese historien til en person som selv har opplevd å havne i gjeld. La oss for enkelhets skyld kalle henne ” Hanne”. Les hennes historie her.
Hanne historie om hvordan hun havnet i gjeld:
Dette er min fortelling om hvordan jeg havnet i gjeld. Jeg heter Hanne, bor på Østlandet og er 45 år.
I hele mitt voksenliv har jeg arbeidet og betalt skatten min med glede. Jeg var jo sikker på at vi hadde et godt velferdssystem som ville hjelpe meg om det skulle gå galt.
Men i mai for fire år siden falt jeg om, og skulle først langt senere få vite at jeg hadde fått fire blodpropper i hjernen. Min mann som jeg hadde vært gift med i 20 år orket ikke belastningen alt dette førte med seg, og vi ble etter hvert skilt, heldigvis uten at det oppstod store konflikter mellom oss av den grunn.
Vår ”vennlige” rådgiver i banken var på meg nesten med en gang og forlangte likevel at jeg skulle ta 100 000 kroner av vårt felles kredittlån.
Jeg fortalte henne på en bestemt, men vennlig måte at det ikke var avtalen mellom min eksmann og meg, og at det ville skape problemer for meg dersom jeg skulle betale disse utgiftene ekstra hver måned på et lån som nå ble omdannet til forbrukslån.
Det ga henne likevel ikke de store bekymringene
Like etter at vi ble skilt, måtte jeg gå over på kontantstøtte i og med ”saken” min med hensyn til sykdommen ennå ikke var avklart. Det betydde at jeg som det første jeg måtte gjøre, ble nødt til å ringe utleieren min og fortelle at jeg ikke var i stand til å betale husleien, og at jeg derfor måtte flytte i løpet av to uker.
Alle utgiftene mine ble stoppet, blant annet fagforeningskontingenten, forsikringer og tilbakebetalingen av et lån. Bilen min som jeg en gang hadde kjøpt og betalt kontant, ble solgt til langt under den reelle markedsverdien, og jeg flyttet inn i en kjellerleilighet.
Utover dette fikk jeg problemer med å betale de medisinene jeg trengte, og må i dag ta bare det aller nødvendigste, ikke hva jeg egentlig burde ha. Det vil blant annet si at jeg har vært nødt til å kutte ut kolesterolnedsettende medisiner, selv om alle leger mener at jeg burde ha det.
Jeg har nemlig ikke råd
Nå er det slik at de problematiske blodproppene har gitt meg flere hjerneskader, blant annet tretthet og delvis også hukommelsessvikt. Og fra kommunen jeg bor i er det ingen hjelp å få. De sender meg bare rundt til diverse saksbehandlere, og hver gang det koster penger for kommunen, får jeg nei fordi jeg ikke har forsørgerplikt lenger (sønnen min er over 18 år).
I dag, etter nesten fire år, står jeg i gjeld til halsen
Det er umulig for meg å gå til tannlegen selv om jeg har store skader på tennene på grunn av bivirkningene fra de medisinene jeg har måttet ta. Jeg måtte låne 8 000 kroner privat fra en god venn fordi jeg fikk betennelse i munnen på grunn av at tennene var i så dårlig tilstand.
I tillegg er det ikke lett å finne en tannlege som er villig til å behandle meg, fordi jeg er avhengig av sosialhjelp og kontantstøtten jeg får.
Det gikk så langt at jeg måtte spørre 24 tannleger før jeg til slutt fant en som var villig til å gi meg et tilbud på hva det ville koste å få ordnet tennene mine. Deretter sa kommunen min at det kunne ta opp til ti virkedager før de hadde tatt stilling til om jeg kunne få den behandlingen jeg var avhengig av.
Det finnes en paragraf der det påpekes at det er mulig å søke om penger til ekstrautgifter dersom det skulle oppstå akutte sosial situasjoner.
Min mor ble så plutselig syk, og jeg ble ringt opp fra sykehuset med beskjed om at jeg måtte komme med en gang. I fjorten dager kjører jeg frem og tilbake fra sykehuset i en lånt bil.
Min mor dør
Min mor døde og ble bisatt for to år siden. I etterkant søker jeg om å få dekket utgiftene mine. Jeg får avslag med begrunnelsen at jeg skulle søkt innen jeg påtok meg denne utgiften. Jeg søkte så om gjeldssanering, men igjen fikk jeg avslag fordi ”saken” min fortsatt ikke var avgjort. Her er det likevel håp fordi jeg sannsynligvis vil få til en gjeldssanering når bare ”saken” min er avgjort.
Jeg må bare søke på nytt, og det er jo ikke noe problem med de skadene jeg har pådratt meg (ironisk ment).
I dag
I dag har jeg fått tilbud om et lite rekkehus, men det krever samtidig at jeg blir innvilget lån for å betale innskuddet. Igjen er jeg satt på ”vent” av kommunen.
Konsekvensen av at jeg ble syk for fire år siden har vært så store at jeg her og nå verken kan se enden på det hele, eller fornuft i noe som helst.
Her og nå
Her og nå slåss jeg rent praktisk med å finne en bank som gir meg tilgang til en betalingsløsning slik at jeg får betalt husleien min. Men bankene nekter rett og slett å gi meg dette, eller tilgang til nettbank, etter at de har søkt om kredittinformasjon via personnummeret mitt.
Jeg har fått forært en liten bil (jeg bor langt ute på landet, og hjerneskaden min gjør at jeg ikke kan reise med offentlige transportmidler), men jeg finner ikke noe forsikringsselskap som vil forsikre bilen min, fordi jeg skylder penger på en annen forsikring.
I løpet av det siste året har jeg fått meg en ny ”hobby”. Når jeg har betalt mine faste utgifter, har jeg igjen 2 500 kroner til mat, klær, medisin og uforutsette utgifter. Derfor er jeg nødt til å spise rester og det andre har kastet…
Som prikken over i-en kan jeg fortelle at den beste nyheten hørte jeg i dag tidlig:
Vi bruker millioner på å redde utrydningstruede dyrearter som det finnes 10-15 stykker igjen av…
I mitt neste liv vil jeg være en utrydningstruet frosk…
