Lån uten egenkapital
Flere og flere blir kastet ut i leiemarkedet som en konsekvens av avslag på lån på grunn av manglende egenkapital. De ender opp med å betale mer da leieprisene generelt er høyere enn nedbetalingen av et eventuelt boliglån. I mange tilfeller er det svært vanskelig å skaffe midler til egenkapital ved kjøp av bolig men som oftest er det enda vanskeligere å ta opp lån uten egenkapital.
Vanskelig, ikke umulig.
Et lån uten egenkapital krever gode betingelser da du selv må betjene ditt lån i årene fremover. Mange banker vil ikke lenger fullfinansiere lån uten at det stilles tilleggssikkerhet, derfor er det nyttig å skaffe seg starthjelp. Hovedprinsippet for starthjelp er at et knippe av dine nærmeste setter inn et beløp på hver deres konto som etter hvert stilles som sikkerhet for boliglånet.
Du kan ha mulighet til å gå inn i et samarbeid med kommunen og banken om du ønker å ta opp et lån uten egenkapital, også kalt kommunalt startlån. En drahjelp som er det beste alternativet for deg i etableringsfasen om du enda ikke har rukket å opparbeide nok egenkapital!
1. desember i fjor økte Finansdepartementet kravet til egenkapital for å få boliglån fra 10 til 15 prosent, dette melder NRK. Videre blir det utlyst at den beste måten for unge i etableringsfasen å lykkes i boligjakten på er å spare i BSU selv om grensen stopper på usle 150.000 kroner. Gjør deg godt kjent med reglene, snakk med din lokalbank og legg frem et oversiktlig budsjett slik at banken har noe konkret og forholde seg til under søknadsprosessen. Tilbakebetalingsevnen din er selvsagt det viktigste de ser etter når de vurderer din økonomi opp og ned i mente.
Kan du som kunde vise til en jobb med høy inntekt, øker sjansene dine betraktelig for å få et godt boliglån!
Her er 5 tips til deg som skal inn på boligmarkedet
Her er 5 tips, det finnes flere, men disse er de 5 mest brukte metodene for å skaffe seg hjelp til lån.
1.Husbankens startlån
Hvis du sliter med å komme inn på boligmarkedet så det ikke mange offentlige ordninger som kan hjelpe deg. Men hvis du hører til gruppen som omfattes av Husbankens Startlån-ordning så har du imidlertidig en mulighet for å få hjelp.
Husbanken sier at: Startlån er en ordning for de som har vansker med å bli boende i boligen sin eller sliter med å etablere seg på boligmarkedet. Det er ikke alle førstegangsetablerere ordningen er tiltenkt. Unge mennesker som skal etablere seg og som kun har problemer med å skaffe seg 15 % egenkapital dekkes ikke av låneordningen. Man må ha hatt et problem over lengre tid med å finansiere eller hatt problemer med å beholde boligen sin for å komme med i ordningen.
Men det finnes en liten åpning også for vanlig, boligsøkende unge.
Det er kommunene selv som administrerer denne ordningen og i noen kommuner tar de i mot søknader fra vanlige førstegangsetablerere hvis det kan forhindre fraflytting fra kommunen. Men dette er for tiden i ferd med å strammes inn. Kommunal- og regionaldepartementet har hatt høring for forslag til endring av forskriftene for startlån og i forslaget legger man en innstramming til grunn.
2. Hjelp fra foreldre
Tidligere kunne få låne hele kjøpesummen, men med de nyeste egenkapitalkravene tvinges man til å stille opp med 15 prosent egenkapital selv. For unge mennesker som ofte kommer rett fra studiene og som ikke har hatt noen mulighet til å spare penger så vil dette kravet oppleves som et hinder på vei til boligdrømmen.
Det er flere måter å redusere dette hinderet på, men det fører med seg at man har foreldre som kan hjelpe.
Hjelp fra foreldre blir stadig mer vanlig. Og det er i spesielt tre måter foreldre kan bidra på. Det er ved å stille sikkerhet i sin bolig, være medlånstagere eller ved pengestøtte, vanlig er forskudd på arv.
3. Sikkerhet i foreldrenes bolig
Sikkerheten i foreldrenes bolig er et alternativ når barnets egenkapital ikke alene strekker til. Har barnet fem prosent egenkapital vil sikkerhet i foreldrenes bolig fylle opp de resterende ti prosentene. Foreldre rådes til å begrense kausjonsbeløpet slik at de ikke selv kan komme ut i økonomisk uføre dersom de må betale beløpe.
Kausjonsbeløpet bør helst være så lite som mulig, aldri på mer enn at de klarer å betale ned hvis barnet ikke overholder forpliktelsene sine.
4. Foreldrene som medlånstager
Foreldrene som medlånstager kan være aktuelt hvis barnets lønn begrenser selve størrelsen på lånet. Regelen er stort sett at man kan få låne tre ganger årslønnen sin, med fratrekk for studielån.
Har man bare 400 000 i lønn så betyr det at man bare får låne 1,2 millioner kroner og det rekker ikke veldig langt i dagens hotte boligmarked. Men dersom en eller begge foreldre er medlånstagere vil også disses lønn også regnes med i regnskapet og da vil plutselig lånebeløpet kunne økes.
Faren ved dette er at det strekker barnets betalingsevne helt til bristepunktet og konsekvensen kan være at foreldrene må inn og betale. Dersom banken skjønner at en slik ordning ikke er i samsvar med barnets betalingsevne så har banken plikt til å fraråde lånet.
5. Pengestøtte
Det tredje alternativet for foreldre til å hjelpe de boligsøkende barna sine, er å gi dem en direkte pengestøtte, en fastsatt sum. Den summen kan f.eks. gis som forskudd på arven.
