5. plass på listen over verdens beste pensjonssystemer
Mercer CFA Institute Global Pension Index plasserer nykommer Island på toppen av listen og Norge på 5.-plass. Men, Norge har et pensjonsgap mellom kvinner og menn på hele 27 prosent, noe som plasserer oss som på en 20. plass på indeksen når det gjelder forskjell i pensjon for kvinner og menn. Indeksen sammenligner 43 pensjonsinntektssystemer, som dekker to tredjedeler av verdens befolkning
[Oslo] – Islands pensjonsinntektssystem har blitt kåret til verdens beste i sitt første år i den 13. årlige Mercer CFA Institute Global Pension Index (MCGPI). 13. Nederland og Danmark tok henholdsvis andre- og tredjeplass, og Norge er femte. Studien viser også at pensjonssystemer kan gjøre mye for å redusere kjønnspensjonsgapet – et problem som ligger i alle systemer.
MCGPI er en omfattende studie av globale pensjonssystemer, som står for to tredjedeler (65 %) av verdens befolkning. Den sammenligner pensjonsinntektssystemer forskjellige steder i verden og fremhever mangler i hvert av systemene og foreslår mulige endringsområder som vil gi mer tilstrekkelige og bærekraftige pensjonsytelser. De tre beste systemene, som alle fikk en A-karakter, var bærekraftige og velstyrte systemer, noe som ga gode fordeler for enkeltpersoner.
Hovedårsaken til Norges forbedring fra 71,2 poeng og 8.-plass i 2020 til 75,2 poeng og 5.-plass i 2021 var en økning i forventet netto pensjonsutbetaling (beregnet av OECD). Netto pensjonsutbetaling er prosentandelen av en arbeidstakers netto lønnsutbetaling som utbetales av et pensjonssystem etter at arbeidstakeren går av med pensjon. Prosentandelen er en indikasjon på hvor effektivt pensjonssystemene kan gi tilstrekkelig inntekt til pensjonister.
«I 2021 ble det gjort betydelige endringer i tjenestepensjon i privat sektor med innføringen av egen pensjonskonto knyttet til innskuddspensjon. Dette er en positiv endring, men det er lite sannsynlig at dette har en særlig effekt på kort sikt og dermed har påvirket oppgangen i indeksen allerede nå. Det er først når vi etter noen år vi ser faktiske økonomiske konsekvenser av innføringen av egen pensjonskonto at dette kan få betydning for indeksen.», sier Tor Olsen, konsulent i Mercer Marsh Benefits Norway.
«Pensjon i Norge er under stadig endring og i årene som kommer håper vi at at bærekraften i systemet blir bedre, og at effekten av endringer gir en kvalitetsforbedring ettersom Norge fortsatt ligger på 16.-plass globalt for bærekraft i 2021, langt bak våre naboer Island og Danmark, som ligger på første og andreplass», sier han.
President i CFA Society Norway, Erlend Fredriksen, sier det er viktigere enn noen gang å forstå hvordan pensjonsytelsene kan forbedres i Norge.
«Vi er glade for at Norge klatrer i rangeringen. Studien viser imidlertid at det fremdeles er en jobb å gjøre, spesielt for å redusere pensjonsgapet mellom kvinner og menn. Vi vil samarbeide tett med instansene som regulerer dette for å sikre styrken og bærekraften i det norske pensjonssystemet», sier Fredriksen.
Seniorpartner i Mercer og hovedforfatter av studien, doktor David Knox, er enig, og sier at det var viktig for deltakerne i pensjonsbransjen globalt å handle nå.
«Styresmakter over hele verden har reagert på COVID-19 med betydelig økonomisk stimulans, noe som har ført til økt statsgjeld, som igjen reduserer fremtidige muligheter til å støtte den eldre befolkningen. Pensjonsordninger globalt beveger seg stadig mot akkumuleringssystemer og bort fra tradisjonelle ytelsesplaner. Til tross for utfordringene er ikke dette et bra tidspunkt for å sette bremsene på pensjonsreformen – det er heller på tide å akselerere den. Enkeltpersoner må ta stadig mer ansvar for sin egen pensjonsinntekt, og de trenger sterk regulering og styring for å bli støttet og beskyttet», sier doktor Knox.
Kjønnsforskjeller i pensjonsutbetalinger
MCGPI-analysen fremhevet at det ikke var én enkelt årsak til kjønnspensjonsgapet på tvers av de 43 markedene, til tross for at alle regioner hadde betydelige forskjeller i pensjonsinntekten på tvers av kjønn.
I Norge er kjønnspensjonsgapet i 2021 ifølge OECD 26,8 %, langt høyere enn i Danmark, der gapet er på 10,6 %.
«Pensjonsgapet mellom menn og kvinner i Norge er betydelig. Dette kan skyldes flere årsaker, men vi ser at særlig kvinner med lave inntekter kommer dårlig ut. Pensonsgapet i Danmark er mindre, noe som tyder på at pensjonssystemet gir bedre vilkår til lavtlønnsyrker», sier Annabell Siem Mathiesen, administrerende direktør i Mercer Norge.
På globalt nivå la doktor Knox til: «Selv om ansettelsesspørsmål er store bidragsytere og er velkjente – flere kvinnelige deltidsarbeider går for eksempel ut av arbeidsstyrken for ta omsorgsansvar og få lavere gjennomsnittlig lønn – fant studien at feil i pensjonsordningene forverret problemet. Dette inkluderer ikke-obligatorisk opptjening av pensjonsytelser i foreldrepermisjonen, fravær av pensjonspoeng mens man har omsorg for små barn eller eldre foreldre i de fleste systemer, og mangel på indeksering av pensjon når man er pensjonist, noe som har større innvirkning på kvinner, på grunn av lengre forventet levealder.
«Vi vet at det er en enorm utfordring å lukke kjønnspensjonsgapet, med tanke på den nære koblingen mellom pensjonen, sysselsettingen og inntektsmønstre. Men i og med at fattigdom er vanligere for kvinner blant de eldre, kan vi ikke bare la være å gjøre noe», sier doktor Knox.
«Det er en rekke tiltak pensjonsselskapene kan iverksette. Til å begynne med må de fjerne kvalifikasjonsrestriksjonene for enkeltpersoner til å bli med i ansettelsesrelaterte pensjonsordninger. Uansett hvor mye du tjener, hvor mye du jobber eller hvor lenge du har jobbet, bør hver enkelt ha muligheten til å delta i en pensjonsordning som gir tilstrekkelige fordeler.
Pensjonsmidler kan også innføre ekstrapoeng for alle som tar seg av unge og gamle. Omsorgspersoner yter en verdifull tjeneste til samfunnet og bør ikke straffes i pensjonsårene for å ha tatt seg tid til å gå ut av arbeidslivet», sier han.
Tallene
Island hadde den høyeste samlede indeksverdien (84,2), tett fulgt av Nederland (83,5). Norge ble nummer 5 (75,2), opp fra en 8-plass (71,2) i 2020. Thailand hadde den laveste indeksverdien (40,6).
Indeksen bruker det vektede gjennomsnittet av delindeksene for tilstrekkelighet, bærekraft og integritet. For hver delindeks var systemene med de høyeste verdiene Island for tilstrekkelighet (82,7), Island for bærekraft (84,6) og Finland for integritet (93,1). Systemene med lavest verdier på tvers av delindeksene var India for tilstrekkelighet (33,5), Italia for bærekraft (21,3) og Filippinene for integritet (35,0). I 2021 var Norge på 3.-plass for tilstrekkelighet (81,2), 16.-plass for bærekraft (57,4) og 2.-plass for Integritet (90,2).
Sammenlignet med 2020 viste Kina og Storbritannia størst bedring som følge av en betydelig pensjonsreform, noe som bedret utfallet for enkeltpersoner og pensjonsregulering.
