Lån og forbrukslån – Beste valg

Om gjeld og overforbruk

Om gjeld og overforbruk

For bedre å forstå hvorfor vi låner penger til overforbruk, er det viktig å forstå psykologien bak. Hvorfor bruker vi mer enn vi har bruk for, og hva kan vi gjøre med det?

Mange følger med på ”Luksusfellen” og mennesker som har stiftet gjeld, mennesker som nå ikke lenger vet hva de skal gjøre for å komme seg ut av problemene. Så får de besøk av ekspertene fra ”Luksusfellen” for å se om de noe kan gjøres for å løse den tilsynelatende uoverkommelige situasjonen deres. Som regel virker det som om ekspertene klarer å hjelpe disse menneskene, de klarer å vende situasjonen og overbevise folk om hvorfor de må følge det nye budsjettet og retningslinjene for å få en sunnere økonomi.

Av og til skjer det imidlertid at økonomisk rådgivning ikke hjelper uansett, hva da? Og hvorfor? Det kan selvsagt være mange forklaringer på den vanskelige situasjonen. Blant annet kan ”kjemien” mellom rådgiverne og de som har bedt om hjelp, spille en rolle. Fra et psykologisk synspunkt er det ofte slik at disse menneskene ikke bare sliter med økonomien, men også har andre psykiske utfordringer å slåss med enn bare et konkret budsjett.

Kloke rådgivere opplever i mange tilfelle at de faktisk har hindret mennesker fra å ta sitt eget liv, fordi de har fått hjelp til å redde økonomien sin. For personer som plutselig befinner seg i en økonomisk krise, kan det å ta sitt eget liv være siste utvei. Det er ofte forbundet med mye skam ikke å ”klare seg” økonomisk. Derfor er det ikke bare økonomien i seg selv som er problemet, eller hele løsningen for å komme seg ut av ”luksusfellen”, men å forstå psykologien bak en ofte depressiv oppførsel når mennesker trues av, eller er blitt rammet av, økonomisk katastrofe (selv om det ikke trenger å være den katastrofen de selv forestiller seg).

I en slik situasjon er det viktig å søke hjelp. Penger er vårt samfunns viktigste symbol på vellykkethet. Da oppleves det ikke sjelden som verdens undergang når økonomien plutselig ikke lenger er der. Det er ikke lett å være en økonomisk ”taper”.

Er gjeld alltid et resultat av overforbruk?

Det er viktig å slå fast at gjeld like gjerne kan være et indirekte utslag av sykdom, skilsmisse, at man har mistet jobben eller gått personlig konkurs. Av og til rammes vi av begivenheter i livet som den enkelte av oss ikke er herre over, og som får negative konsekvenser for økonomien. Det kan handle om mennesker som vanligvis har god styring med økonomien sin, men som er kommet i en vanskelig og uforutsett situasjon i livet.

I denne artikkelen snakker vi først og fremst om mennesker som har stiftet gjeld på grunn av overforbruk, et forhold de selv er fullstendig klar over, men som de ikke klarer (uten hjelp) å komme seg ut av, eller å stanse.

Høna eller egget – hva kom først?

Det er ingen tvil om at det er lurt å lære barna om sunn økonomi. De barna som har lært økonomisk styring av sine foreldre har vesentlig bedre forutsetninger for å klare seg økonomisk som voksne – og blant annet styre fri av gjeld som for eksempel på grunn av overforbruk.

En annen faktor er at de barna som har fått opplæring og anerkjennelse fra sine foreldre, også ofte får høyere selvtillit i forhold til å mestre penger og økonomi, i tillegg til at en slik selvtillit også virker positivt inn på andre områder i livet – som å være bedre beskyttet mot overforbruk og gjeld som oppstår på grunn av dette.

Overforbruk handler ofte om å handle på følelsene

Psykologisk erfaring tilsier at det som karakteriserer overforbrukere, er at det er mennesker som handler mer på følelser enn fornuften. Som regel er disse følelsene negative. Handling og shopping blir en kompensasjon for tristhet, tomhet og ensomhet. De fleste forsøker på en eller annen måte å flykte fra sine vanskelige følelser. Dermed blir shopping én utvei til å dempe fortvilelsen. Å shoppe og handle seg ut av ubehagelige følelser er i vår tid blitt en vanlig måte å løse livets problemer på.

På et følelsesmessig plan gir det en viss tilfredsstillelse å kjøpe nye ting, selv om man egentlig ikke har råd.

Shoppingen blir en understøttelse av en drøm om at livet tross alt kan bli bedre, at det er mulig å bli fri fra negative, ubehagelige og vanskelige følelser og tanker (iallfall innbiller man seg at shopping og forbruk av ting er løsningen – om ikke annet så for en kortere stund). Det første man som mennesker burde lære er å bli i stand til å mestre negative tanker og følelser.

Å handle seg utav vanskelige følelser ved å kjøpe seg noe nytt hele tiden, selv om man godt vet at det bare fører med seg flere problemer, er til syvende og sist som ”å pisse i buksene for å holde seg varm”.

Overforbruk er misbruk på linje med andre former for misbruk

Fra et psykologisk synspunkt er overforbruk misbruk på linje med andre typer misbruk som alkoholmisbruk, matmisbruk osv. Det handler om å holde unna de vonde følelsene vekk, handle seg ut og vekk fra dem.

Første skritt for å komme seg ut av et misbruk, er å erkjenne at man har et problem. Neste skritt er å søke hjelp. Noen vil vel mene at det er overdrevet å søke behandling for gjeld som følge av overforbruk, men av og til er veien ut av uføret å se og forstå de underliggende psykologiske mekanismene bak misbruket. Da er behandling ikke en dårlig investering for å senere å kunne forebygge tilbakefall.

Overforbruk, gjeld og motivasjon

Flere kredittkort kombinert med sterk kjøpetrang, er ofte veien til dårlig personlig økonomi.

Flere kredittkort kombinert med sterk kjøpetrang, er ofte veien til dårlig personlig økonomi.

Dersom vi går tilbake til ”Luksusfellen” igjen med sine eksperter og de som ønsker hjelp, blir et spørsmål likevel hvorfor noen mennesker tilsynelatende ikke ønsker å bli hjulpet med å bli kvitt gjelden og overforbruket sitt, tross ekspertenes tydelige økonomiske forståelse og konkrete forslag til løsninger? Svaret på dette er i følge psykologer nettopp de underliggende psykologiske problemstillingene (blant annet forsvarsmekanismer som motstand, vegring og fornekting) – og som blir sterkere enn de økonomiske realitetene.

Men hva kan da gjøres?

Svaret er både enkelt og komplekst. Det viktigste er å jobbe med folks motivasjon og ønske om forandring. Det begynner med at man vist respekt for at mennesker har handlet og overlevd nettopp på grunn av de underliggende mekanismene som har drevet dem til sine handlinger. Så kan man etter hvert finne frem til hva som er motivasjonen deres for forandring.

Skritt for skritt kan man bygge videre på den nye motivasjonen. Litt forenklet sagt handler forandringen i overveiende grad om en indrestyrt motivasjon som først kommer etter en ytrestyrt motivasjon (at andre forteller deg at det vil være godt med en forandring). Langsomt beveger man seg etter hvert mot å bli mer og mer indrestyrt (ikke lenger avhengig av andre for å være motivert for å foreta de nødvendige endringene). Det betyr at man har ”eierskap” til sin egen situasjon. Man opplever å ha kontroll og dette fører til en følelse av suksess. Dette ledsages av en følelse av psykisk tilfredsstillelse som gir lyst til å gjøre enda mer av det som virker og fungerer.

Slik utvikles en stadig mer positiv erfaring som man kan ta med seg videre. Det blir en måte for selvsnakk og selvmotivering når man står overfor en lignende situasjon: ”Dette har jeg mestret før, da skal jeg klare det nå igjen!”

Det som bør skje i et godt møte mellom mennesker der den ene skal hjelpe den andre, er nettopp motivasjon. En psykolog eller annen fagperson vil på en kjærlig og omsorgsfull, men svært tydelig måte, holde opp ”speilet” for den som søker hjelp. Etter hvert blir det forhåpentlig klart hva som er årsaken til at misbruket for det første oppstod, hva som har holdt liv i det, og at personen så blir bevisstgjort at det selv har et valg i forhold til å gjøre en endring.

Dette er en langsom prosess og det er viktig å gå frem forsiktig og varsomt. Alle negative tanker og følelser som for eksempel å ta sitt eget liv må fjernes før (noen ganger kan noen bokstavelig ta med seg pistolen) det kan bli nok ro og fred til å se nærmere på seg selv og den vanskelige situasjonen.

Det er vanskelig å fremstille en slik prosess på TV. Det er kanskje derfor så mange programmer om økonomi handler mer om moralisering og belæring og så overraskende lite om motivasjon og forandring.