Lån og forbrukslån – Beste valg

Min personlige historie om hvordan jeg havnet i gjeld

Min personlige historie om hvordan jeg havnet i gjeld

I denne artikkelserien tar vi opp vanlige menneskers historier om hvordan de havnet i gjeld. Her kan du lese ”Petters” gjeldshistorie.

Hei!

Helt siden jeg var ganske ung har jeg vært spilleavhengig. For min del handlet det om mange hyggelige stunder ute på byen sammen med gode venner. Jeg visste at kjøleskapet ble fylt opp. Jeg hadde penger til festing og uteliv, klær og det jeg ellers trengte – uten å være avhengig av de pengene jeg spilte for – og som jeg tapte på gamblingen.

Jeg hadde en snill bestemor som alltid ga meg penger slik at jeg var i stand til å kjøpe meg gode ”venner”. Det var naturlig nok ikke dette som var hennes hensikt, men ”det hun ikke visste, hadde hun ikke vondt av” – det var slik jeg i min uansvarlighet og tankeløshet tenkte.

Nå når jeg har fått alt på avstand, innser jeg hvor raskt det virkelig kunne gått galt, og jeg forstår nå bedre hvordan denne innstillingen har ødelagt mitt forhold til penger.

Det er ikke fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til bankkontoen min, og at jeg ikke har penger stående inne på den. Men jeg er ”ung” og har vansker med å skulle sitte hjemme en lørdag kveld. Jeg har derfor ofte brukt mye penger på å gamble for slik at jeg kunne få noe morsomme og artige opplevelser med vennene mine på byen.

Det hele utartet sommeren for et par – tre år siden. Jeg spilte på oddsen og brukte penger som min mor hadde satt inn på kontoen min med sitt eget kort.

Dessverre er jeg litt for god med tall, jeg kan huske opp til 16 sifre uten store problemer. Da jeg hadde tapt de pengene som mor hadde satt inn, klikket jeg på ”overfør penger”. Det eneste som manglet var sikkerhetskoden – og den hadde jeg heller ingen problemer med å huske.

Avhengighet til pengespill har ført mange ut i økonomisk elendighet. Les om Petters personlige historie.

Avhengighet til pengespill har ført mange ut i økonomisk elendighet. Les om Petters personlige historie.

Plutselig stod det 500 ”friske” kroner på kontoen min. Jeg satset alt sammen. Og tapte. Så ble innsatsen økt, jeg overførte litt til. Og slik fortsatte det inntil jeg hadde spilt for 30 000 kroner.

Da ble kortet sperret. Det kom brev fra banken, og du kan tenke deg hva slags dårlig samvittighet jeg hadde. Det var helt fryktelig. Jeg skammet meg dypt og inderlig. Jeg lovte der og da at det aldri skulle gjenta seg, og at jeg skulle tilbakebetale alt jeg hadde spilt bort så fort som mulig.

Seks uker den sommeren jobbet jeg som vikar og tjente såpass mye at jeg fikk satt inn på mors konto det jeg hadde, ja, stjålet, fra henne. De fleste vil vel mene at nå, endelig, har han lært av sine feil.
Men nei, den livsstilen jeg hadde tilegnet meg, var gått i blodet, jeg fortsatte mitt gamle liv, blant annet gjorde jeg det samme mot en tidligere spillekamerat som jeg hadde gjort mot mor, jeg spilte bort 15 000 kroner fra kortet hans uten at han var klar over det.

Jeg har forsøkt behandling mot spilleavhengigheten min og har klart å holde opp i flere perioder, jeg har lovet og sverget overfor venner og familie at nå, nå skal det være slutt, at jeg ikke skal spille mer – men uansett hva jeg sier og lover, både andre og meg selv, og så ”glemmer” jeg alle de løftene jeg har gitt og fortsetter å spille fordi jeg kjeder meg.

Det er kanskje ikke så rart at mange av mine nærmeste har tatt avstand fra meg på grunn av spillavhengigheten min, for en av bivirkningene av denne er et humør som går opp og ned som en berg-og-dalbane. I tillegg har jeg mange fraværstimer fra studiet mitt fordi jeg har skulket flere forelesninger. Jeg er klar over at dette høres ut som en ren og skjær klagesang, men det er absolutt ikke ment slik.

Jeg vet at jeg har brakt meg selv opp i denne situasjonen, og at jeg selv må ta ansvar for å komme ut av spilleavhengigheten min. Jeg valgte derfor å gå til drastisk handling for å få slutt på det hele.

I dag har jeg en godt betalt jobb, bor rimelig (lav husleie, leier i stedet for å eie), sparer på to forskjellige kontoer, og overfører i tillegg penger til en sperret konto. Når jeg har satt av disse pengene, sitter jeg tilbake med 4000 kroner som jeg har til fri disposisjon.

Ganske nylig kjøpte meg ny bil, og jeg har endelig fått god styring med økonomien min. Jeg skylder i dag ikke en eneste krone og har vært spillfri i fem uker.

Jeg har valgt å legge bort gamblingen. Jeg tåler det rett og slett ikke. Selv ikke med et lite beløp for å ha det hyggelig og være sosial en stund, får jeg tilbakefall med én gang. Målet nå er å ha spart 100 000 kroner ved utgangen av neste år.

Når jeg velger å dele min historie på denne måten, er det for å vekke og advare andre som også lider av spilleavhengighet, men også et wake-up call til foreldre og venner til personer som har denne lidelsen. Det starter ofte i det små, og så baller det bare på seg. Det ender alltid opp med en ulike kamp, der det iallfall ikke er bookmakerne som taper!

Jeg håper min historie kan bli inspirasjon også for andre slik at d legger bort spill og gambling før det er for sent, for hvis du har det i deg slik jeg hadde, stopper det aldri. Det eneste som hjelper, er å holde seg helt vekk, ikke lure seg selv til å tro at ”bare en bitte liten innsats, så…”
Det er bedre å konsentrere seg om å mestre den virkelige verden!

https://navhjelp.com