Lån og forbrukslån – Beste valg

Få styr på økonomien din – begynn nå!

Få styr på økonomien din – begynn nå!

Er du av dem som har vanskelig for å holde styr på økonomien din? Eller ønsker du bare å få bedre oversikt over hvor mange penger du egentlig har og kan bruke hver måned? Her får du en kickstart med hensyn til å holde styr på økonomien din.

1. Hva drømmer du om?

Første skritt er å komme i gang. Ta ansvar for å bringe økonomien din på rett kjøl. Beslutt deg for at det nå skal være slutt med ubetenksomt forbruk og overtrekk på kontoen. Du må være klar for å ta et oppgjør med dårlige vaner.
For å øke motivasjonen er det en god idé å finne ut hva du egentlig drømmer om ved å få styr på økonomien.

Hva skal strevet og innsatsen være godt for? Hva ønsker du å bruke overskuddet til når du er kommet så langt? Er det penger til å reise for du ønsker å spare opp til? Er det hytte, eller kanskje 6 måneder med ferie? Eller vil du ganske enkelt ha pluss på kontoen hver måned og fred i sjelen?

2. Få oversikt

Når du har funnet ut av hva som er din motivasjon, er tiden inne for å jobbe med saken. Finn lommekalkulatoren og permene med dine personlige papirer. Du skal primært kunne bruke kontoutskriftene fra banken, men det er ikke alltid tilstrekkelig.

Sett alle regninger og papirer inn i en ringperm med en gang de kommer. Du kan alternativt oppbevare alle papirer og dokumenter digitalt. Rydd opp i permen en gang i året. Kast alle gamle papirer, eller slett dem dersom du oppbevarer dem på PC-en.

Mangler du dokumentasjon på utgifter eller andre papirer? Sjekk eposten, bankutskrifter og andre relevante kilder – som forsikringsselskapet oa og be dem om å sende deg en statusrapport.

Først må du få oversikt over formue og gjeld, dernest er det viktig å se på alle inntekter og utgifter. Virker det siste uoversiktlig eller uoverkommelig, begynn med å se på alle tall fra sist måned. Best oversikt får du dersom du går tilbake og ser på inntekter og utgifter fra tidligere år. Få eventuelt banken til å hjelpe deg slik at du får nødvendig oversikt.

Lag et enkelt budsjett for privatøkonomien din. Også dette kan du spørre banken din om å få hjelp til, eller du kan sjekke på nettet om det finnes enkle skjemaer som du kan bruke. Et alternative er å be en økonomisk rådgiver om hjelp, eller følge med på TV-programmer om privat økonomi.

3. Begrens utgiftene dine

Når du har fått oversikt over inntekter og utgifter, kan du begynne å se på hva du kan gjøre for å begrense deler av forbruket ditt som ikke er nødvendig.

Gå igjennom alle faste utgifter, alt fra fagforeningskontoen til forsikringer, medlemskap og abonnementer.

Vurder om det er noe du kan unnvære, eller om det er noe som kan gjøres rimeligere. Se kritisk på det løpende private forbruket ditt. Se på kjøpevanene dine. Vær bevisst på hva du legger i handlekurven og del inn forbruket ditt i hva som er nødvendig, og hva som er mindre nødvendig.

Gjør hva du kan for å spare så mye som mulig når du gjør større innkjøp. Handle stort i billigbutikker, gå etter tilbud og rabatter, sammenlign priser, prut på prisen dersom det gjelder større ting.

Prioriter i det hele tatt knallhardt med hensyn til alle utgifter og sett alt inn på å få brakt ned forbruket ditt og få nedbetalt gjeld. Det krever en kraftanstrengelse, men det er verd det når du endelig har fått styr på økonomien.

Når du sliter med likviditeten, er det også lett at det går ut over det psykiske humøret.

4. Få løpende overskudd

Bruker du til stadighet mer penger enn du får i inntekt, er det et viktig skritt frem mot en sunnere økonomi å gjøre seg likvid, det vil si sørge for at det står penger på kontoen hele måneden.

Det kan gå hardt ut over det psykiske dersom du hele tiden sliter med likviditetsunderskudd. Du kan eventuelt overveie å skaffe deg kassekreditt med et litt større beløp enn det som skal til for å få nedbetalt mindre kredittgjeld.

Skylder du 12 000 kroner på et kredittkort, 6 000 på et annet og 4 000 kroner på en leiekontrakt, så avtale med banken at du oppretter en kassekreditt på 25 000 kroner. Da kan du nedbetale tre gjeldsposter. I tillegg har du 3 000 kroner til disposisjon slik at du har litt å gå på.

Målet er at du nettopp ikke bruker dette ”overskuddet”. Lag en plan for, og avtal med banken, når du har nedbetalt kassekreditten. Behold den så lenge du må, men heller ikke lenger.

5. Slett mest mulig av gjelden

Samtidig som du sikrer deg at du hele tiden har et lite overskudd på kontoen din hver måned, skal du også ha styr på gjelden din. Få den samlet ett sted og sett opp et mål for hvordan og hvor raskt du kan nedbetale den.

Gjelden kan stort sett deles inn i kortsiktig og langsiktig gjeld. Og disse må du forholde deg til på hver sin måte.

Kortsiktig gjeld er som regel dyrest. Det er derfor den du bør se på først. En slik ”klattegjeld” er det mange med en usunn økonomi som har, og typisk er de fordelt på kredittkort, avdragsordninger og forskjellige forbrukslån.

Ta en beslutning om å droppe alle dyre kredittkort. Sørg for at du ikke opptar nye lån før du har full kontroll med nedbetalingen av gjelden din og har løpende overskudd på kontoen.

6. Få hjelp

skilt - mulig

Med oversikt over vansker og mulige løsninger, er det lettere å få styr på økonomien.

Få hjelp fra banken, eller bruk eventuelt en uavhengig økonomisk rådgiver om du synes at du kan ta deg råd til det. Samle i første omgang all gjelden på ett sted, for eksempel via en kassekreditt som vi beskrev ovenfor.

Vær ikke redd for å be om hjelp. Både rådgiverne i banken og de som er uavhengige tjener penger på deg, så det er du som er sjefen.

Det er ingen grunn til å skamme seg overfor rådgiveren i banken når du først har satt deg fore å få orden på økonomien din. Du skal ikke finne deg i å bli sett ned på.

Du skal heller ikke miste motet om banken ikke umiddelbart går med på å samle all gjelden. Da får du stramme beltet enda mer og betale litt større avdrag noen måneder, slik at du viser vilje til å komme deg ut av gjeldssituasjonen.

I neste omgang kan du forsøke deg overfor banken igjen, og om dét ikke nytter, får du forsøke å finne en annen bank i stedet.

Når du har fått kontroll med den kortsiktige dyre gjelden, er tiden inne for å se på de langsiktige lånene – som billån, studielån og boliglån. Legg en realistisk plan for hvordan du skal komme i gang med den.

Oppsparte penger kan definitivt gi deg det mentale overskuddet som det i siste omgang handler om.

7. Spar opp penger

Har du fått balanse på kontoen måned etter måned, og den kortsiktige gjelden er ute av verden, begynn å spare opp litt penger hver måned på en egen konto. I første omgang for å bygge opp en reserve til uforutsette utgifter.

I annen omgang for igjen å legge deg opp til et overskudd som du kan bruke til fornøyelser, reiser og andre ting; alt det du har lyst til å bruke penger på. Er du kommet så langt som dette, har du fortjent det!

Gjør sparingen til en god vane. Begynn å sette av noen få prosenter av månedslønnen med en gang du har fått den utbetalt. Spør deg selv etter noen måneder om du overhodet merker forskjell med hensyn til din daglige økonomi? Oppsparte midler kan virkelig gi deg det mentale overskuddet som det i siste omgang handler om.

Relaterte emner: