Lån og forbrukslån – Beste valg

En personlig historie om gjeld – Frederik

En personlig historie om gjeld – Frederik

Vi setter i denne artikkelserien fokus på virkelige personers egne historier om hvordan de havnet i gjeld. I dag kan du lese ”Frederiks” historie”

”Frederiks” historie

Min gjeldshistorie startet i desember 2010 for fire år siden.

Frem til jeg havnet i gjeld, var jeg en hardtarbeidende og pliktoppfyllende person med egen bedrift i ingeniørbransjen. Jeg skyldte ingen noe, verken skatt eller annen gjeld.

Alt ble betalt når det skulle.

Men i 2007 skjedde det noe

Min daværende kone gjennom nesten 40 år hadde gått bak ryggen på meg og kontaktet en psykiater (som jeg skulle begynne hos dagen etter) og ”solgt” ham en helt feil oppfatning om at jeg led av mani – selv om jeg hadde bestilt time på grunn av depresjon. Han kjente meg overhodet ikke, men ”slukte” likevel historien til min kone. Jeg avbestilte den første timen da jeg fikk vite om det, og annullerte også de 9 andre avtalte konsultasjonene.

Det var nå det begynte å ta av for alvor

En kveld omtrent rundt midnatt, ringte det på døren. Utenfor stod to uniformerte polititjenestemenn som ba meg om å følge med dem (de var av den oppfatningen at det ikke var nødvendig med håndjern!). Jeg var fullstendig desorientert. Tjenestemennene sa at de hadde fått instruks om å kjøre meg til psykiatrisk avdeling på lukket avdeling i den regionen jeg hadde bodd før. Diagnose: Mani!

De var ikke informert om at jeg hadde skiftet adresse og nå bodde et annet sted. Etter en god stund ble jeg informert om at jeg i stedet skulle bringes til et psykiatrisk sykehus i den regionen jeg nå bodde. På lukket avdeling.

Det er ikke til ære for overlegen som tok i mot meg, som heller ikke kjente meg, men som uansett ikke nølte med å skrive under på en ”arrestordre” (gult kort) som var iverksatt av min fastlege der jeg bodde, som ikke hadde noe belegg for å stille den diagnosen jeg fikk. Det skulle vise seg at også han hadde snakket med min tidligere kone.

I tillegg brukte fastlegen min denne psykiateren som sin egen veileder. Tre personer som kjente hverandre godt – ringen var sluttet og ”løkken ble lagt rundt halsen” på meg.

Så skjedde det imidlertid noe som endret bildet helt. Det var blitt natt, jeg var blitt stengt inne på lukket avdeling. Det var en ubehagelig opplevelse i seg selv å befinne seg midt blant andre mennesker med langt alvorligere diagnoser.

Neste formiddag ble jeg på skift spurt ut av to kvinnelige overleger om livet mitt og hva jeg hadde drevet med. Etter dette ”forhøret” ble jeg bedt om å vente utenfor døren mens de konfererte seg imellom.

De sa til meg at de ikke fant noen indikasjon på mani. Og så ble jeg ”løslatt” en time senere.

Som avslutning på denne triste forhistorien har jeg bare et par avsluttende kommentarer
Den praktiserende legen i hjembyen min var åpenbart helt feil. Allikevel ble den underskrevet av en overlege som aldri hadde truffet meg. Det var et tydelig brudd på taushetsplikten mellom disse legene.
Jeg innklagde saken, men fikk ikke medhold. Begrunnelsen var at slike diagnoser alltid er ”avhengig av skjønn”.

Tilbake til økonomien

Les Frederiks personlige erfaringer mer gjeldskrise, og hvordan slikt kan løses på best mulig måte.

Les Frederiks personlige erfaringer om gjeldskrise, og hvordan slikt kan løses på best mulig måte.

Jeg begjærte skilsmisse. Det var min kone som hadde ansvar for regnskapet. Hun forlot firmaet på 14 dagers varsel og etterlot meg helt maktesløs i og med at jeg hadde ansvaret for salget og ikke kjente det regnskapsprogrammet hun hadde brukt, eller de rutinene hun hadde brukt.

Jeg ble mer og mer plaget av nerver. Jeg oppholdt meg i firmaet 24 timer i døgnet. Telefonene kimte ustanselig. Jeg sov på gulvet og fikk ikke i meg nok mat. 6 uker senere var det slutt. Jeg gikk fullstendig på veggen på grunn av stress. Alt gikk i ”svart”. Jeg var overhodet ikke i stand til å arbeide og uten utsikt til en rask bedring. I samråd med min advokat, måtte jeg legge ned virksomheten og tapte derfor hele mitt eksistensgrunnlag.
Før jeg stengte bedriften, fikk jeg betalt alle kreditorene det jeg skyldte dem.

En konkurs var allikevel ikke til å unngå på grunn av skattekrav og underholdningsbidrag som ”belønning” for min kones forestillinger som skadet både meg og firmaet alvorlig (hva hun egentlig ønsket å oppnå, lurer jeg fortsatt på den dag i dag).

Jeg har fått ettergitt noe av skatten. Resten betaler jeg litt av på hver måned og forventer å være ferdig til sommeren neste år. De faste månedlige beløpene blir trukket automatisk fra kontoen min.

Min erfaring og mitt råd til andre:
Ut fra min egen erfaring er mitt råd til andre som måtte være i en tilsvarende situasjon å se på gjeld som en utfordring og en æressak å få ut av verden. Ikke som en sur plikt som man går rundt og er frustrert og sint på over å måtte skulle betale. Det hjelper ingen ting. På eventuelt en avtale med kreditorene om å slette noe av det du har utestående. Og OVERHOLD etter dette nedbetalingsplanen til punkt og prikke.

Skulle du en måned ha problemer med å få betalt på grunn av uforutsette utgifter eller av andre årsaker, så ring og fortell det som det er. De fleste seriøse kreditorer er også i en slik situasjon til å snakke med. Som regel vil dere ende opp med å få en AVTALT utsettelse av nedbetalingen.

Det avgjørende er at du RINGER og FORTELLER NØYAKTIG hva situasjonen er og hva problemet er (og ikke bare via brev eller mail). Det skal være ”face to face” på telefon.

Jeg er i dag 65 år og har gått av med pensjon. Det har vært mange tunge steiner å snu siden jeg som 30-åring startet min virksomhet. Jeg har hatt høy gjeld, men alle gjeldsposter er blitt betalt til siste øre. Noe det har stått stor respekt om. Til gagn for min kredittverdighet senere.

Med hensyn til disse spørsmålene kan du rolig lytte til mine råd
Glem størrelsen på gjelden fullstendig. Vær tålmodig og betal etter en fast plan. Helst månedlig og helst slik at du trekkes automatisk.

Du vil oppdage to ting:
Du vil oppdage at du etter hvert venner deg til denne ekstra faste utgiften, og at du vet at gjelden stadig blir mindre uten at du må ”gjøre noe”! Men glem størrelsen på gjelden. Ellers blir du bare deprimert. Det andre er at du i kreditorenes øyne blir mer og mer kredittverdig etter hvert som gjelden nedbetales. Det står stor respekt av å overholde en avtale!